Hydrering

Hydrering og væskebalanse

-nøkkelen til suksess for maraton- og ultraløpere

Eg, Frode Lein, har delteke i dei mest ekstreme løpskonkurransane på jorda – frå å kryssa alle dei store ørkenane med temperaturar over 60°C til å springa gjennom Yukon, Alaska og mot Sørpolen med temperaturar under -under -50°C. Under desse konkurransane, som ofte varer i fleire døgn med avgrensa tilgang til vatn, har eg erfart at hydrering er avgjerande for å halda oppe best mogleg ytelse og redusere helserisiko.

Atacama desert - 250 km

Hydrering er nøkkelen til å unngå utmatting og halda oppe fysisk yting. Under intense aktivitetar mistar kroppen store mengder væske gjennom sveitte, noko som krev kontinuerleg, men balansert påfylling av både vatn og elektrolyttar for å forhindra dehydrering og halda oppe elektrolyttbalansen. Sjølv ein mild dehydrering kan svekke fysikk og kognitive evner betydeleg, og som fører til redusert prestasjon og økt risiko for skadar.

Hydrering speler ei avgjerande rolle i førebygging av nyresvikt, spesielt blant løparar som utset seg for ekstrem fysisk aktivitet over lengre periodar. Når kroppen blir dehydrert, må nyrene jobbe hardare for å halda oppe væskebalansen og filtrera avfallsstoff frå blodet. Vedvarande dehydrering fører til redusert nyrefunksjon og risikoen for nyresvikt.

Dehydrert i Peru, JungelUltra
Natriumklorid Fresenius Kabi infusjonsveske.

dehydrert i Amazonas

Gjennom eventyra mine har eg opplevd utfordringane med å halda oppe rett hydrering. Til dømes, under varme ørkenløp kan sveitta føre til raskt væsketap, medan i kalde omgivnader kan tørsten vera redusert, noko som gjer det lett å undervurdera væskebehovet. Det er derfor essensielt at eg er proaktiv i væskeinntak for å sikra best mogleg yting og helse.

Funksjonen «hydrering» på Garmin sine klokker har vorte ein god ressurs for meg. Funksjonen lèt meg enkelt loggføre væskeinntaket mitt og gir meg grunnlag for å drikke riktig mengde, basert på behov og treningsnivået. Dette har gjort det mogleg for meg å optimalisere hydreringa mi, noko som har ført til betre yting og redusert risiko for dehydrering under konkurransar. God hydrering er også viktig etter ei gjennomføring av økt. Karbohydratrestitusjon etter trening er avgjerande for å fylla opp glykogenlagera og forbetra restitusjonen – spesielt når konkurransane mine held fram i fleire dagar. Og i den samanhengen er rett væskebalanse nødvendig for effektivt opptak av næringsstoff.